Lukket fargesystemet ved 28 dokumenterte farger med en linter som avviser en verdi som er malt, men udokumentert, dokumentert, men ikke malt, feilmålt, skrevet om som en literal, eller innenfor en perseptuell avstand på 0,02 fra en som allerede finnes.

Situasjon. Farger på et nettsted med mørkt tema som standard, et lyst tema, et utskriftsstilark, en modus for tvungne farger og en illustrert merkevare forblir ikke et lite sett av seg selv. Fargene hadde allerede begynt å gli ut, slik de alltid gjør: to skrivemåter av samme farge så nær hverandre at ingen kunne skille dem, verdier skrevet inn på nytt som litteraler ved siden av tokenene som definerte dem, og dokumenterte farger som ingenting malte.

Oppgave. Paletten måtte bli et lukket sett med en uttalt terskel for hvor ulike to farger må være, og noe måtte håndheve at settet forble lukket.

Handling. Tjueåtte farger, hver dokumentert med kontrastforholdet den måler på flaten den står på, og elleve merkevareverdier deklarert én gang som tokens. Terskelen er numerisk, ikke redaksjonell: to farger som ligger nærmere hverandre enn en perseptuell avstand på 0,02 i et uniformt fargerom, er én farge med to skrivemåter. Linteren feiler på fem ulike måter — en verdi som males, men ikke er dokumentert, som er dokumentert, men ikke males, som er registrert med feil kontrastforhold, som ligger innenfor terskelen til en farge som allerede finnes, eller en merkevareverdi skrevet på nytt som litteral. Den fant to med en gang: en temafarge som fantes i to skrivemåter 0,018 fra hverandre, og en bakgrunnsfarge som sto i stedet for en vegg den lå 0,021 fra. Gjennomsiktighet bruker relativ fargesyntaks i stedet for blandingsfunksjonen, nettopp fordi vakten ikke kan se gjennom en blanding, og en palettvakt som kan omgås, er ingen vakt. Regelen som hører med, er kort: endre et token heller enn en regel, legg bare til en farge når ingen passer, og senk aldri et dokumentert kontrastforhold for å få et design til å fungere.

Resultat. Paletten er et lukket, målt sett som ikke kan vokse i det stille, og de to nesten like skrivemåtene som utløste arbeidet, er borte. Det er en begrensning som av og til sier nei — et design som vil ha en litt annen blåfarge, må ta den som finnes eller argumentere for en tjueniende farge, og den argumentasjonen må ta med kontrastforholdet.