Kuttet stilarkpakken fra 87 KB til 31 KB ved å ta ut en base64‑kodet skrift, og fjernet 756 KB fordelt på 22 filer som ble publisert ved hver produksjonssetting og som ingenting refererte til.

Situasjon. Nettstedets stilarkpakke var på 87 KB, noe som for et dokumentnettsted uten rammeverk er mesteparten av en sidevekt brukt før noe innhold kommer fram. Nettstedet publiserte også en katalog med ikoner ved hver produksjonssetting, generert én gang og ikke referert av noe siden.

Oppgave. Vekten måtte ned uten at designet endret seg, og den måtte ned av en grunn det gikk an å peke på, ikke gjennom generell opprydding.

Handling. Måling først. To tredjedeler av det største stilarket var én base64‑kodet font — omtrent 56 KB tekst som kodet omtrent 42 KB font — bygd inn for en gevinst ved første opptegning som en forhåndslastet ekstern fil får uansett, og betalt for på hver side, enten vekten trengtes eller ikke. Uten den gikk filen fra 84 KB til 28 og hele pakken fra 87 til 31. De tre fontvektene forhåndslastes i stedet, og den tredje kom med på listen først da feltdata viste at den lukket den lengste kritiske kjeden, ikke fordi tre hørtes fullstendig ut. Uavhengig av dette fant en gjennomgang av hva produksjonssettingen faktisk publiserte, tjueen genererte ikoner og en duplisert konfigurasjonsfil, 756 KB, levert hver gang og referert fra ingen steder; og nettstedets egen ikonfil gikk ned fra 145 KB til 15. Et moderne bildeformat ble vurdert for merkevaresymbolet, målt og avvist — det ble større, og valgmekanismen velger etter rekkefølge og ikke etter størrelse, så en moderne nettleser ville ha tatt den tyngre filen overalt. To kontroller holder nå grensen: ingen fotografier får vises bredere enn halvparten av kildepikslene sine, og hver illustrasjon må publiseres i en størrelse dens egne piksler dekker ved både standard og høy tetthet.

Resultat. Pakken er 31 KB i stedet for 87, 756 KB med døde ressurser produksjonssettes ikke lenger, og hver beslutning har en måling knyttet til seg — også den som gikk den andre veien, som er den nyttigste dokumentasjonen av de to.